
Dikt

	Etterlysning (2009)




	- til diktet "Sparkeplaten" - "Ambivalens" - "Hver dag" - "Tilbakefall" - "Moskusene sender SMS" - "Ingen stor sak" - "De dødes båt" - "Stormen februar 1946" - "Taredans"

	Epokeskille (1976) - til diktet "Utveksling" - "Reise" - "Selvfølgelighet" - "Dikt i Dagbladet" - "Aktivapost" - "Tendens"

	Marias rom (1996) - til diktet "Marias rom" - "Identitet" - "Forandring" - "Sommerland" - "Jubileum" - "Ideene"

	Utveksling Hun hadde noe som hun kunne bruke mot meg hvis hun ble full eller full av fanden En kveld i parken fikk jeg henne endelig med på en utveksling på baksiden av en avrevet konvolutt fra Kredittkassen Vi var enige om å åpne oss helt Så spiddet vi øynene i hverandres lapp og satt der bokstavelig talt uten et ord Men likevel gikk vi en lang lang tur etterpå til toppen

	Reise Da du reiste lot jeg din utleste bok ligge der den lå ved siden av din halvtømte tekopp til dagen etter for å ha deg her hos oss til du var kommet fram til toppen

	Til Monica Selvfølgelighet Hva slags stoff er det i fluen? Hva slags stoff - det er i fluen - - Selvfølgelig er det fluestoff - i fluen til toppen


	Sparkeplaten Da hun kom den dagen tok hun av seg på føttene og satte sine fotavtrykk på den nymalte platen som tørket på terrassen Med vitende og vilje gjorde hun det i yr og ustyrlig glede De som senere ville komme og se hva hun hadde gjort de ville si at noe lignende hadde ingen kvinne gjort før hun gjorde det Sett deg på hagebordet sa han og trådte til med terpentin og tørkerull Du er altfor snill sa hun Men når du først er det skulle jeg gjerne hatt en såpe klut og varmt vann Synes du jeg er bra dum Du kan jo ikke ha mine fotspor på ytterdøra di Hva ville folk ha trodd Så signerte hun platen Hengte den på veggen i soverommet hans og gav bildet navn ”Jeg har vært her” til toppen

	Ambivalens Underveis bygget vi rom for hverandre Da ufreden kom rev vi det ned Godt å bygge men farlig å bli fanget til toppen

	Hver dag Hver dag Noe som minner meg om at hun er her Klesklypene som henger på snora under terrassen Og brødsmuler og solsikkefrø ute på fuglebrettet Og stolene ute som står oppreist mot et rundt bord for ikke å samle vann Snøen Når den kommer Vil minne meg om henne Og haugen hennes med papir på mikrobølgeovnen Alle tekstene i hytteboka vil minne meg om henne Og ikke minst så bor hun jo her sammen med meg Og drar med bussen hver dag Og kommer tilbake Hver dag til toppen

	Tilbakefall I ettermiddag vil han kanskje høre at Hondaen hennes stopper utenfor Hun går ut Bøyer seg inn i baksetet og løfter ut en gul balje han kjenner Og bæreposer med mat handlet på KIWI Hun vil bli over til neste dag Da var det ikke tiden for å dø i dag Den som elsker med henne vil leve til toppen

	Moskusene sender SMS Hvor ble det av deg i en blå bil Så du at vi var vakre Du tok så mange bilder av oss I dag er det sommer Det er for varmt for bror min Kommer du tilbake Vi ser bare han du var sammen med i den blå bilen M til toppen

	Ingen stor sak Klærne hennes ligger på en stol i soverommet Det er noe som henger Henger over stolryggen Hun har stått opp før ham i dag Tidlig på jobben Det må være morgen For hun ligger ikke her nå Hun var her i går kveld Var her lenge i går Ikke alle klærne hennes er her på denne stolen Han husket at hun i går kveld hadde plassert en Rekke plagg over rekkverket ute på gangen Hun må være gått Det er så stille nede i første Plaggene som henger her tilhører gårsdagen Et skjørt En bluse og strømper Han ser for seg tærne hennes som han altfor sjelden masserer Det står to stoler på dette rommet En til hver Hvorfor har hun eller han aldri noen gang lagt et av sine plagg på stolen til den andre Si det Ingen stor sak Slett ikke en sak for forskning Men til kvelden vil han prøve noe han aldri har prøvd på disse nitten årene Han vil legge sokkene sine pent oppå hennes klær for å se om det skjer noe Eller om det ikke skjer noe Hun legger sikkert sokkene hans pent tilbake på hans stol og tenker Han tok feil i halvmørket Det var ikke det han gjorde Men det hun ellers kunne ha tenkt Det kunne gitt ham problemer Visste han ikke lenger hvor han skulle plassere egne plagg Tok det til å rable for ham i noe så elementært Hva hadde hun i vente etter dette Nei Sokkene de skulle få ligge Der de alltid lå Med disse syv versene ville diktet vært ferdig hadde det ikke vært for at kvinnen leste diktet og sa at her hadde han tatt så fullstendig feil Hvis det var henne han tenkte på Ikke andre Trodde han ikke bedre om henne enn at hun ville vifte opp grums på grunn av en enkel sokk eller to som lå et sted der de ikke skulle Dette er ikke meg Sa hun Og ikke deg heller til toppen

	De dødes båt Seilte med de dødes båt i dag Med lukkede øyne sitter de bak hverandre i båten og støtter seg med en hånd på den som sitter foran Er det en hjelp for hverandre Glir som en skygge over havet uten seil og uten virvler i vannet Reiser utenom tiden til de andre Det er stille i de dødes båt Fargene er blitt gråtoner Ingen teller dagene til toppen

	Stormen februar 1946 De hadde ligget lenge på årene over bukta da lyn og torden slo til som svidd svovel Vinden og været bygget seg opp For å hvile litt tok de land i en gammel stø Der sto de en stund med ryggen mot det sammenraste naustet før de gikk i båten igjen Fra båten ble bølgene som berg Og fra hver en bølgetopp fløy hvitt skum inn fjorden En blygrå himmel Et stadig syngende sus Ytterst ved neset der fjorden lå åpen klatret en sjø over stevnen så tiljer og tau fløt i båten Øs ropte faren Øs Sønnen krympet seg i februarkulden og øste Enn om vi drukner Øs ropte faren Øs Med én ved årene lå de ikke lenger på været Vinden hadde gått over på nordvest og økt Færingen falt straks av da de gav seg I vill hast En ruse-ile med stein i enden som brems bak båten En åre som ror Ikke mulig å sette seil Bare en flik Seilgaffelen surret fast mot stevnen De hadde kontroll på færingen inntil den plutselig skjøt av sted Steinen som snurret var vekk Noen ville skjær kunne vrengt en kjølbåt rundt Men han som tviholdt om åren Så båtplassen sin * Der dro de færingen frampå og fortøyde i en stein Før de fant fram de fuktige brødskivene med margarin og strøsukker på til toppen

	Taredans Taren ved Verdens Ende danser en uendelig dans Vifter – fram og tilbake Drevet av dønninger som hever og senker seg hever og senker seg Danser en usynlig dans på lange seige tarelegger Vifter med mørke flagg Ikke en lyd nede i havet ved Verdens Ende Bare fram og tilbake Danser det eneste de kan Slik de er festet til fjellet Nå kommer en høyere bølge Da vil de danse mer heftig Ligge flat som på fjære sjø Så rykkvis tilbake En bølgende iblant rykkende bevegelse Aldri det samme opp igjen Fortsetter uten å finne en fastere rytme Kanskje finnes den ikke Men tenk om vi fant den Eller er dette en oppvisning for dem som vil ligge og se Det er ikke det vet du Disse vil danse om ikke et eneste levende liv så noe som helst De danser helt for seg selv Danser nede på havets bunn Svinger seg og vinker til deg Hvis det er slik du vil se det Men pass deg min kjæreste Pass deg for Verdens Ende Hvis de vil danse med deg

	til toppen